Slik regner du ut dagsbudsjettet frem til lønningsdag

De fleste budsjetter faller sammen, ikke på grunn av pengene, men på grunn av kompleksiteten. Et regneark med tjue kategorier krever oppmerksomhet hver kveld, og etter to uker har du lyst til å lukke det for godt. Et dagsbudsjett fungerer annerledes: i stedet for et dusin kolonner får du ett tall, hvor mye du kan bruke i dag. Det er lett å ha i hodet, lett å sjekke og lett å justere.

Steg 1. Regn ut pengene du har å leve for

Ta alle pengene du har frem til neste lønningsdag, og trekk fra det som allerede er bundet: husleie, lån, strøm og andre regninger, abonnementer som trekkes i denne perioden. Det som er igjen, er pengene du har å leve for: mat, transport, kafé, småkjøp. I eksempelet vårt er det 3 276.

Ikke prøv å presse inn store kjøp du bare vurderer i dette tallet. Hvis de skjer, kan du ta dem for seg, som beskrevet nedenfor.

Steg 2. Tell dagene frem til lønningsdag

Tell dagene med i dag: du skal leve i dag også. Hvis det er 29. oktober i dag og lønningsdagen er 10. november, er siste dag i perioden 9. november, og det blir 12 dager. En vanlig feil er å glemme i dag eller å legge til selve lønningsdagen. I det første tilfellet blir grensen for høy, i det andre for lav.

Hvis du får lønn to ganger i måneden, med forskudd, regn med to korte perioder: fra lønningsdag til forskudd og fra forskudd til lønningsdag. Da blir tallet mer ærlig.

Steg 3. Del

Nå deler du bare pengene på dagene: 3 276 på 12 dager gir 273 om dagen. Det er budsjettet ditt for i dag. Øre spiller ingen rolle, og det er best å runde ned: tallet du ser, bør aldri være høyere enn det egentlige.

Hva du gjør med det som blir igjen

La oss si at 180 gikk i dag av 273. Da er det 93 igjen, og det finnes to rettferdige måter å ta det på.

Fordel det: det som er igjen, deles på de 11 dagene som gjenstår, og grensen i morgen vokser litt. Den var 273, nå blir den 281. Dette passer deg hvis du vil leve jevnt og ikke tenke på sparing.

Spar det: grensen står på 273, og de 93 går til sparepotten. Over en periode samles det en merkbar sum der, for eksempel 640. Dette passer deg hvis du liker å se en reserve vokse.

Velg én måte og ikke bytt hver dag. Poenget med et dagsbudsjett er å ta færre beslutninger, ikke flere.

Hvis dagen ble dyrere

Det skjer med alle. La oss si at 320 gikk i dag mot en grense på 273. Det er 47 mer, og tallet for i dag blir −47. Du trenger ikke å stramme inn i morgen for å ta det igjen: differansen deles bare på dagene som er igjen. Grensen i morgen er 268 i stedet for 281, og planen holder.

Det er nettopp her de fleste budsjetter blir gitt opp: én dyr dag, en følelse av skyld, en slettet app. Et dagsbudsjett bryter den sirkelen. En dyr dag endrer tallet for i morgen, ikke deg.

Store kjøp

Noen ganger er et kjøp større enn dagsgrensen, for eksempel en ny telefon til 2 000. Hvis du teller hele kjøpet med i dag, blir tallet for i dag −1 727, og grensen i morgen faller til 116. Det finnes en mildere måte: fordel kjøpet på alle de gjenværende dagene. Da blir grensen i dag omtrent 106, og omtrent 106 om dagen etter det.

Og hvis kjøpet allerede er dekket av pengene du har å leve for, kan du holde det helt utenfor grensen. Det blir stående i historikken, men rører ikke tallet for i dag.

Faste betalinger

Det er enklere å sette av abonnementer og regninger på forhånd. Hvis Netflix til 45 trekkes i perioden, trekker du det fra med en gang: 3 276 minus 45 på 12 dager gir 269 om dagen. Når betalingen trekkes, synker ikke grensen, for pengene var allerede satt til side.

Vanlige feil

• Å regne uten i dag, eller sammen med lønningsdagen.
• Å glemme forskuddet og behandle hele måneden som én periode.
• Å la husleie og regninger bli med i beløpet når de trekkes uansett.
• Å bytte måte å håndtere det som blir igjen, hver dag.
• Å gi opp budsjettet etter én dyr dag.

Hvorfor en dag og ikke en måned

Et månedsbudsjett føles praktisk så lenge kalenderen viser starten av måneden. Det er mye penger, og det er vanskelig å kjenne at 500 ekstra i dag betyr to dager mindre mot slutten. Et dagstall tar bort den illusjonen. Det er lite og tydelig: 273 er lett å sammenligne med prisen på lunsj eller en tur i butikken. Beslutningen tas rett i kassen, ikke på slutten av måneden når ingenting kan endres.

Den andre fordelen er at hver dag starter med blanke ark. Det som gikk ekstra i går, er allerede regnet inn i dagens tall, og du slipper å ha en lang historikk i hodet. Det er nok å vite én ting: hvor mye du kan bruke i dag.

Et eksempel over fire dager

Ta perioden vår: 3 276 på 12 dager, en grense på 273, modusen Fordel.

• Torsdag: 180 gikk av 273. De 93 som er igjen, deles på 11 dager, i morgen kan du bruke 281.
• Fredag: 250 gikk av 281. Resten deles på nytt, og grensen vokser litt.
• Lørdag: bursdag hos en venn, 420 gikk. Det er mer enn grensen, differansen deles på dagene som er igjen, og grensen på søndag blir lavere.
• Søndag: en rolig dag hjemme, 120 gikk. Grensen går sakte tilbake til et jevnt tempo.

Legg merke til at ingen dag må tas igjen. Hver kveld justerer tallet bare kursen, og til lønningsdag er pengene brukt akkurat når de skal.

Slik legger du inn utgifter og holder det gående

Legg inn utgiftene med en gang, mens kvitteringen er i hånden. Utpå kvelden er halvparten av småkjøpene glemt, og tallet slutter å stemme med virkeligheten. Jo raskere det går, jo større sjanse for at vanen sitter. En god tommelfingerregel: å legge inn et kjøp bør gå fortere enn å putte lommeboken på plass.

Du trenger ikke tjue kategorier. Åtte er nok til å se hvor pengene går etter en måned: mat, kafé, transport, hjem, helse, moro, klær og alt annet. Har du glemt noe, legg det inn i etterkant om morgenen, uten klokkeslett, det holder.

Når du bør regne ut på nytt

Grensen regnes ut på nytt én gang i døgnet, ved midnatt: det som er igjen av perioden, deles på dagene som gjenstår. Du trenger ikke regne oftere, ellers hopper tallet etter hvert kjøp. Det er to unntak: et påfyll eller en refusjon, og et stort kjøp. Da lønner det seg å regne ut med en gang.

De siste dagene før lønningsdag

Mot slutten av en periode blir tallet mer følsomt: det er mindre penger, og hvert kjøp flytter grensen for i morgen tydeligere. Det er normalt og til og med nyttig. Hvis det er tre dager til lønningsdag og det er nesten ingenting igjen på kontoen, finnes det flere rolige utveier: ta litt fra sparepotten, rett opp beløpet for perioden hvis det har kommet nye penger, eller forleng perioden hvis lønnen er forsinket. Du kan også bare la det være som det er: grensen går i minus, og en ny periode begynner med neste lønningsdag.

Det viktigste er ikke å prøve å ta igjen alt på siste dag. Et dagsbudsjett er bra nettopp fordi det sprer både gode og dyre dager utover hele perioden.

Et budsjett for to

Par har ofte et felles budsjett i notater eller i et delt regneark, og det glir raskt bort fra virkeligheten. Med et dagstall er det enklere: begge ser på samme tall, og begge legger inn utgifter på egen telefon. Den ene går inn i en butikk, den andre ser den nye grensen om kvelden og kan i ro og mak bestemme om det blir middag hjemme eller på kafé. Ingen kontrollerer noen, begge har bare det samme bildet.

Oppsummert

Et dagsbudsjett er tre handlinger: regn ut pengene du har å leve for, tell dagene med i dag og del. Etter det er det bare å legge inn utgifter og se på ett tall hver kveld. Vil du at alt dette skal skje av seg selv, finnes Luzik: den regner ut grensen på nytt hver natt, og en utgift tar ett trykk.